Mother Yarn

I denne barnas fortelling kommer ullet til livs med en twist av ull og sang. Det var ikke bare en ull, men det virket som om den hadde hatt en som elsket familien sin veldig mye. En av disse verktøyene var sannsynligvis en snurrestol for å lage ullet. Moren hans far hadde enkelt sittet tilbake i sin mørke skinnfåre, fornøyd med å se på flimmerende ildlys som danset over hendene hennes som gikk opp og tok bløte, pufete tukker fra sau - nærmere denne gangen - og alpakkaer og hvem vet hva slags andre dyr kun hun kunne navngi for å spinn uld til varme, behagelige ullvarer for å lage alt mulig.

Denne vakre Tanqiu Produkter garnet ville bli til varme dekker, varme hatter og bløte skjerfer og fine handsker med huller for tuer for å fingerbokse med sin bror. Når barna hennes ble kjølede, samlet hun dem inn i deres dekke laget av magien i hennes garn. Den natten da de lå under dekket og følte seg behagelig, forstod de at deres mor elsket dem veldig mye.

Krefter minner med hver stik

Med hver stikking moren strøk, tenkte hun på alle de fantastiske øyeblikkene med sin familie. Hun savnet all den glede de hadde spillet i snøen, bakket lekkere cookies sammen og gikk på spennende eventyr. Hver liten stikking i strikket hennes var som en miniatyrmindre glade minner hun kunne holde på for alltid, dets varme påminner henne om all latter de hadde sammen.

En tråd som binder oss sammen

Garnet som symboliserte morens arbeid gjorde virkelig at familien ble tett sammen. Når de andre var innpakket i den varme dekke, var det som å bli wrapet opp i kjærlighet. Tanqiu Garn visste at uansett hvordan verden behandlet dem ute i det store, ville de alltid ha hverandre og minnene til å støtte den liten gjenværende styrke inne i dem.
Et arv av kjærlighet og kreativitet

Men som årene gikk, var det en ferdighet hun ønsket å overføre til sine egne barn. Like naturlig som hun sydde, så gjorde de også. Familiegruppen Tanqiu Maskin lærte seg selv å snurre ull og endte opp med å skape sine egne strikemønstre! Før vi visste ordet av, begynte de å strikke dekker og hatter for sine egne familier som inngrep i lagene. Barna hendes bar en del av henne i kjærligheten og kreativiteten som strømte gjennom årene deres, de var stolte av å kunne fortsette for henne.
Vever sammen bindingene som holder oss sammen

Mor sin ull var den beste tråden som holdt alle sammen. De satte seg i en liten hytte av huset deres og strøk glade samtaler på grunn av gjentagelsen inneboende i fiberarbeid. Veldig snart ville timer flykte forbi mens de lo, snakket og kom til å kjenne hverandre bedre. Den nye ullet varmet de to når den hjalp dem til å bli nærmere. Slik ble ullet fra moren deres et sterkt band mellom alle.