I denne barnefortellingen kommer garn til live med en vri av ull og sang. Det var ikke bare et garn, men det virket som det til den som elsket familien hennes veldig høyt. Et av disse verktøyene var sannsynligvis et spinnehjul for å lage garnet. Faren hennes hadde rett og slett satt seg tilbake i den mørke skinnlenestolen sin, fornøyd med å se det flimrende ildlyset som danset over morens hender mens de rakk opp og tok myke, luftige tuer fra sauen nærmere denne gangen - og alpakkaer og hvem vet hvilke andre typer dyr bare hun kunne navngi for å spinne til varmt koselig garn for å lage alle slags ting.
Denne vakre Tanqiu Produkter Garnet ble laget om til koselige tepper, varme luer og myke skjerf og pene votter med hull for tommelen til å bryte broren din i. Når barna hennes ble nedkjølte, samlet hun dem i teppet deres laget av magien i garnet hennes. Den kvelden da de lå under teppet og følte seg koselige, fikk de vite at moren deres elsket dem veldig høyt.
For hver maske moren strikket, tenkte hun på alle de fantastiske tidene med familien. Hun savnet all moroa de hadde med å leke i snøen, bake deilige kaker sammen og dra på spennende eventyr. Hver lille søm i strikkingen hennes var som et lykkelig minne i miniatyr som hun kunne holde for alltid, dens varme minnet henne om all latteren de hadde sammen.
Garnet som representerte arbeidet til moren fikk virkelig til å knytte familien sammen. Når de resten av de koselige i teppet, var det som å bli pakket inn med adore. Tanqiu garn visste at uansett hvordan verden behandler dem utenfor rommet deres, så ville de alltid ha hverandre og minner til å støtte opp om styrken som var igjen inni dem.
Men etter hvert som årene gikk, var det en ferdighet hun ønsket å gi videre til sine egne barn. Akkurat som hun naturlig strikket, gjorde de det også. Tanqiu Machine lærte seg å spinne ull og endte til og med opp med å lage sine egne strikkeoppskrifter! Før vi visste ordet av det, begynte de å strikke tepper og luer til sine egne familier som engasjement i teamene. Barna hennes bar en del av henne i kjærligheten og kreativiteten som strømmet gjennom årene deres, de var stolte over å kunne fortsette for henne.
Mors garn var den beste tråden som holdt alle sammen. De satt i en liten krok av huset sitt og strikket gledelige samtaler muliggjort av repetisjonen som ligger i fiberarbeid. Ganske snart ville timene fly avgårde mens de lo, snakket og ble kjent med hverandre. Det nye garnet varmet de to da det hjalp dem til å vokse nærmere. Dermed strikket garnet fra moren deres sterke bånd mellom alle.