gammel virke maskin

Engang, for lenge siden i et veldig fjern landsby, var det en gammel spennemaskin. Landsbyboerne brukte denne spesielle maskinen til å lage stoff som var kjent som chirka. De var relativt store og ukjedelige, bestående av mange deler som samarbeidet sammen. Med denne maskinen lagde landsbyboerne mange ting som klær, dekker og annet stoff som de brukte i deres daglige liv.

Den gamle spennemaskinen hadde en lang levetid bak seg. Den ble overlevert gjennom generasjoner som et familiearv. Og den maskinen, som symboliserte historien til folkene deres og hvor gode de var på å veve, var dyrebart for alle landsbyboerne. I løpet av tiden, da livet endret seg med andre nye maskiner som ble oppfunnet, ble den gamle vevemaskinen ikke lenger brukt, men bare la igjen inntil folk glemt dens bruk. Mens den sto stille i en støvete hjørne, ventet den på noen som kunne huske.

Oppdagelsen av hemmelighetene bak den gamle vevemaskinen

Tross alt var heldigvis de gamle bydene - som var visdomsrige og hadde ikke glemt hvordan man kjørte maskinen mens de gikk gjennom puberteten - kommet for å hjelpe disse barna. Som det fortsatte, satte de seg alle rundt den gamle maskinen og begynte å beskrive mange ulike ting som var rundt de rustne komponentene, bortsett fra de fleksible bobinene med brukt stoff som hadde blitt spint til engang vakker klær. Foreldrene gikk faktisk gjennom med barna hvordan de skulle montere og bruke den, slik at de kunne finne ut av det på egen hånd. Barna satt ved deres mors føtter og stirret i fangslag fascinasjon, mens hun bøyde seg mot vevstolen og de først lærte om det underlige magi som er veving.

Barna lærte om den gamle vevemaskinen og ble opphissede. Selvfølgelig var de rask til å prøve dette ut selv! Han begynte å spille med ulike materialer, farger og mønstre. Hvert gang ble resultatet at de lagde alle slags vakre nye klær og dekker som ingen i byen hadde sett før. Med den gamle maskinen utviklet de kreativiteten ved å gjøre ideer til handlinger.

Gjenopplivingen av den tapt kunsten å veve med den gamle vevemaskinen

Jo mer barna øvde, jo bedre ble de på å veve inn og ut gjennom en bane med hendene holdt… de kunne ikke forblir opphissede over det. De begynte å lære folk i deres del av byen og noen naboer rundt hvordan man bruker denne gamle vevemaskinen de nettopp hadde lært. De la dem sine venner til å lage interessante skaper og mønstre, de sprekte veve-kulturen gjennom hele byen. Alle ønsket å være med, det var så mye interesse for å få denne store ferdigheten.
Den legendariske fortellingen om den gamle vevemaskinen

Det var ikke lenge etter at en fortelling om den gamle vevemaskinen begynte å spre seg i og rundt hennes landsby. Den ble ikke lenger sett bare som en gammel maskin, men som et symbol for historien og kulturen som lever i denne landsbyen. Landsbyboerne tok stolthet i sine vevevner og de vakre tingene de kunne lage. Men i prosessen redde de en tradisjon som var på tvers av å gå ut av bruk.
Bevaring av fortiden med gjenoppstandelsen av den gamle vevemaskinen

Båtfolket visste at maskinen var skrøpelig og måtte behandles med omsorg. De vedlikeholdt ilden godt og ofte for å sikre at den skulle vare mange flere år. De ønsket at det urettferdige areal skal være noe for alle fremtidige generasjoner å nyte, og også slik at eierne deres husker hvor viktig den var når de leste om dens historie ved noen kunstig lys.